Det er nesten ingen som holder hviledagen hellig. Tvert i mot. De går mann av huse. De forlater koner og barn. I forstedene ruller mødre avgårde i nyladde biler og lar gressenkemenn sitte sultne igjen foran brødboksen. Det er den syvende dagen. Det er søndag. Ingen tid til å hvile. Kampen om å komme øverst i feeden er nådeløs. Skjermen har ikke plass nok til alle. Algoritmen har ikke tenkt at hele folket skal med. På den syvende dagen må du få en smilende selfie med familien på hvit snø, under blå himmel, blant alt hva du har kjært. Dø om så det gjelder. Deadline er nå.
Vi var først på Hvasser av alle. De eneste som var før oss på parkeringsplassen kom i går kveld med bobil. Og de hadde ikke kommet lenger enn til frokost-kaffen. Vi derimot var allerede i bevegelse – det gjelder å være på hugget. Det er den syvende dagen. Det er morsdag. Det er Valentines dag. Nettet koker. Feeden har deadline – og den er nå.
Kyststien på Hvasser er som kyststier flest. Noen med hund har gått før deg. Pliktoppfyllende har de samlet hundens etterlatenskaper i en pose. En plastpose. Pliktoppfyllende har de lagt fra seg posen litt til siden for stien. Der vil den ligge til plasten langsomt har gått i oppløsning om 50 år. Vi skånet feeden for det bildet.
Kyststien går spissrotgang mellom arkitektegnede perler og koselig små sommerhus med utlagt selvskudd. Men du trenger ikke være redd for å krysse annen manns land ved et uhell. Før foten din rekker å treffe privat grunn har sultne rottweilere gnagd den av. Og oppå hver eneste knaus, hvor bøndene, fiskerne og losene som har gravd fram dette landskapet ikke greide å dyrke en eneste potet, står det i dag en hytte. Der hvor ingen skulle tro at noen burde bo balanserer det et fritidshjem med snittpris på 7. 45 millioner.
Etter en stemningsfull omvei gjennom skogen kommer stien omsider helt fram til kysten, stranden og sjøen. Foran oss ligger Skagerak og der ute i syd går vintersolen holmgang med de tolv minusgradene. Isen som driver i sjøen fraråder bading, men solen varmer oss godt nok til at vi kan nyte medbrakte fastelavnsboller og te fra termosen.
Tilbake på parkeringsplassen møter vi alle de som har gått mann av huse på solskinnsdagen ved havet og de siste syvsoverne må ta rennefart for å få bilen parkert. Men for sent – våre bilder er allerede ute i feeden med vår lille historie fra den syvende dagen. Nå kan vi holde hviledagen hellig.
Attentrettini 