Det er vintersolverv og på denne mørkeste tiden av året er det få ting som er mer naturlig enn å lengte etter lyse nordiske juninetter. Men først har vi den kaldeste delen av vinteren foran oss.
Nikolai Astrup lengtet også etter varmen fra bålet og Sankthansfeiring i lyse juninetter. Men Nikolai var prestesønn og faren visste godt at bålet var en hedensk skikk som hadde lite å gjøre med feiringen av fødselen til døperen Johannes. Så Nikolai Astrup fikk ikke lov å delta i midtsommerfeiringen. Og dermed var lengselen etter bålet i natten og samværet rundt ilden risset inn i hans barndom, hans lengsel og hans senere arbeid som kunstner. Sankthansfeiringen er et av Nikolai Astrup sine mest brukte motiver.
Og den ensomme jenten med det røde skautet – som står i utkanten av lyset og ser på de andre – hun treffer vi igjen i flere av hans bilder.
«Hun måtte liksom jeg selv og mange andre børn her på Vestlandet lide under den fanatiske religiøsitet som en tid herjede blant de eldre her, alt var synd (like til det å renne på kjelke). «
Nikolai Astrup gikk sine egne veier innen malerkunsten. Med sterke farger og et oppbrudd fra noen av reglene i de klassiske landskapsmaleriene. Astrup mente at det særegne lyset på Vestlandet ikke kunne gjengis etter akademienes strenge regler for kunst.
Nå som vi er i den mørkeste delen av året passer det godt å la seg inspirere av sommernetter i Jølster – fra en av våre mest folkekjære kunstnere.
Attentrettini 