Sammen eller alene?

jb pool
Foto: Julio Bittencourt

Det er ikke arrangert. Det er så mange mennesker i bassenget. De er der for å slappe av. Slapper de av? Hviler de?  Finner de fred? For norske einstøinger må dette framstå som Dantes inferno.

Fotografen Julio Bittencourt utforsker temaet «for mye» og «overfylt». Han har oppsøkt de folkerike byene i verden og gjennom bilder forsøkt å beskrive hvordan det er å leve der.
Og han forsøker å beskrive om trengsel og ensomhet kan eksistere samtidig.
Han har fotografert de som sitter ved siden av hverandre på vaskeriet – venter på klærne sine- uten kontakt med hverandre. Han har spionert på dem som sitter alene på hotellrom som bare er litt større enn en oppbevaringsbokser. Han har tatt bilde like før døren på undergrunnsbanen lukker seg – menneskene står som sild i tønne. Men tilsynelatende uten å være sammen.

Han har gitt prosjektet sitt navnet Plethora – trengsel og ensomhet utforskes, noen ganger i sterke farger, andre ganger i slitte, mørke toner.

Til minne om udåden ved Katyn-skogen

Katyn (1 of 1)
Katyn Memorial. Jersey City. New Jersey. Foto: Ståle Grimen/attentrettini.com.

Like ved hotellet lå en undergrunnsstasjon. Like ved undergrunnsstasjonen lå et torg. Midt på torget stod det en statue. Like brutal som den var dramatisk. Hverken hyggelig eller familievennlig. «Katyn 1940″ stod det på statuen med store bokstaver. I bakgrunnen så vi Manhattan skyline og det nyreiste Freedom Tower.

Hva brakte en 10 meter høy statue i bronse av en bakbundet og kneblet polsk soldat, henrettet med bajonett, til bredden av Hudson River på andre siden av Atlanterhavet?

Katyn er en landsby i dagens Russland. Like ved landsbyen ligger Katyn-skogen. Samtidig som kampene i 1940 raste i Norge mot den tyske invasjonen utspant det seg et annet, mer ukjent og grusomt drama i Katyn-skogene. Etter ordre fra Stalin henrettet det sovjetiske hemmelig politiet omlag 22 000 polske offiserer, politifolk, embetsmenn og intellektuell. Stalins hensikt var trolig å svekke Polen som selvstendig nasjon langt inn i framtiden.

Det var faktisk nazistene som var de blant de første til å oppdage udåden og allerede i 1943 begynte de å etterforske massegravene i Katyn-skogen. Nazistene ville bruke historien til å så splid mellom Stalin og de vestlige allierte lederne.

Vi var bare på påskeferie.
Vi skulle bare bort å ta et bilde av den dramatiske statuen med New York i bakgrunnen.
Et bilde som ledet til en lang historietime om skogen utenfor landsbyen Katyn.

En prisbelønnet spillefilm om Katyn-massakren kom ut i 2007. Du kan se traileren på Youtube.

Selve filmen er tilgjengelig på IMDb – Katyn.

The Conformist – en fryktelig historie fortalt med fantastiske bilder.

conformist5big
Foto: The Conformist

Filmen The Conformist (1970) kan ses på flere forskjellige måter. Man kan se den som en politisk film om konformitet, italiensk fascisme og historie. Eller du kan se en film som søker å lodde i dybden på psykologi – følelseskulde og behovet for å passe inn når man egentlig er annerledes enn omgivelsene.

Vi kan også samles foran skjermen for å minnes filmens nylig avdøde regissør – Bernardo Bertolucci, som har flere meget sterke filmer på samvittigheten, blant annet The Last Emperor. Den fikk ni Oscar-priser.

Men filmen er valgt ut til vår julekalender fordi den er et visuelt mesterverk. Kåret til en av filmhistoriens vakreste filmer. Ikke bare en hyllest til regissøren, men også en stor anerkjennelser til filmfotografen Vittorio Storaro som gjorde de fantastiske scenene.

Regissøren og filmfotografen hadde mer på hjertet enn bare en historie om biljakter, sex og vold. De har i mange scener konstruert rike, uttrykksfulle bilder – filmbilder hvor bildet i seg selv er like viktig som historien som skal fortelles

Filmen er lett å finne på iTunes – den anbefales på det sterkeste for den som vil lære mer om fotografering og ha en vakker visuell opplevelse – om enn også en fryktelig historie.

Se traileren på Youtube.

Alexey Titarenko – fra KGB’s fengsler til kunstner i New York.

lexey
Foto: Alexey Titarenko. St. Petersburg. 1992. 

Han var vernepliktig soldat i Sovjethæren. Bildene han tok som tenåring og fotoamatør ble beslaglagt av KGB. Som 16-åring var han fransk-russisk tolk under sommer-OL i 1980. Som musikkelskende film- og foto student hadde han ekstrajobb hos det filharmoniske orkesteret i St. Petersburg – og lyttet seg gjennom nesten 900 konserter.
Han ble ved en feiltagelse løslatt fra sovjetisk militærfengsel etter å ha blitt fengslet av KGB, men fikk ikke annen jobb enn som flyfotograf på jakt etter uran. Da de fant en ukjent uran forekomst fikk han utbetalt en klekkelig bonus fra kommunistene og kunne for alvor starte sin karriere som fotograf. I 1989, like for Sovjetsamveldet kollapset, holdt han sin første utstilling i Paris.

Noen av hans sterkest og mest kjente bilder er av de desperate køene i hjembyen St. Petersburg da Sovjetunionen kollapset tidlig på 1990-tallet.

I dag bor Alexey Titarenko i New York. I over 30 år har han fotografert forskjellige verdensbyer – blant annet med sin spesielle teknikk med sort-hvitt bilder og lange lukkertider av mennesker i bevegelse. Bilder som både inneholder noe drømmeaktig – men samtidig kan være sterkt realistisk.

Unfortunately, my photography could not live up to my aspirations at that time. No matter how much I tried to convey my feeling and perception of the world, I could not succeed.»

Som ung fotoamatør maktet han ikke å skape de bildene han søkte – uansett hvor godt han prøvde. Men med en god blanding av livserfaring, førsteklasses kulturskole, film og fotoutdanning, som var en av Sovjetunionens lysere sider, og et stimulerende fotomiljø i St. Petersburg i ung alder – har han blitt en tydelig og anerkjent kunstfotograf.

Bli bedre kjent med bildene hans på alexeytitarenko.com

Samivel – en kunstner fra fjellet

samivel 2

Samivel, eller Paul Gayet-Tancrède (1907-1992) som var hans egentlige navn ble i løpet av sin levetid en kjent poet, grafisk designer, skribent, fotograf og filmmaker – men kanskje først og fremst en tegner og maler.
Kunstnernavnet Samivel har han lånt fra en av Charles Dickens sine romanfigurer.

Han ble først kjent for sine tegninger fra de franske alpene – hvor han var en ivrig fjellmann, skiløper og klatrer. I 1948 var han med den første franske ekspedisjonen til Grønland og laget blant annet tre dokumentarfilmer fra denne reisen. Gjennom hele sitt liv var han en foregangsmann for naturvern og beskyttelsen av truede dyrearter – og brukte aktivt sin kunst i miljøvernets tjeneste.

Det var i Chamonix i 1994 at jeg først fikk øye på Samivel sine arbeider. Hans bilder – som altså ikke er fotografier – har likevel en slags fotografisk eller fotorealistisk karakter.
Det myke lyset, fra en høy blå himmel med et lett skyslør, de lyse skyggene, de vakre sporene i snøen etter skiløpere og fjellklatrere, det uberørte landskapet – alt dette korresponderte direkte med følelser og lengsler hos mange fjellvandrere.
Man kan ha en romantisk og vakker drøm om å være ute i naturen – ute i fjellet. Så møter du Samivel sine bilder – og ser at han på en prikk har tegnet og malt en slik drøm. Var han synsk? Han hadde ihvertfall evnen til å tegne og male sin egen og andres lengsel etter samhørighet med naturen.

Fotografen Ruven Afanador

painter ruven afandor
Foto: Ruven Afanador

Ruven Afanador har sin egen stil. En blanding av klassisk eleganse og et latin-amerikansk temperament og intensitet. Han behersker enkelhet og minimalisme like godt som den fargesprakende og formfulle overflødighet.
Han behersker sort-hvitt tonene like godt som en vibrerende fargeskala.

I 2001 utga Ruven Afanador boka «Torero». Den er en hyllest til de unge og fryktesløse tyrefekterne. Nå er ikke jeg en stor fan av tyrefekting. Dyrplageri vil mange si – ikke uten grunn. Men boken med de vakre bildene av tyrefekterne er allerede blitt et samleobjekt. Du kan få nye eksemplarer på Amazon.com – til flere tusen kroner stykket.

Du må ta en tur inn på Afanador sine nettsider. Besøke hans utstilling av portretter, mote og kjendiser. Nesten alt du noensinne trenger å lære om fotografering kan du finne i bildene hans – bilder som bobler over av skaperglede.

Ruven Afanador er ikke bare en fotograf – men en ivrig regissør som legger mye mer inn i sine prosjekter enn hva som er nødvendig for å få jobben gjort. Hvert bilde er en teaterscene. Afanador er en unik kunstner med en dyp søken etter eleganse og kraft.

farger RA
Foto: Ruven Afanador
red ra
Foto: Ruven Afanador

 

Frederick Evans og hans katedraler

fredrick evans katedral
Foto: Fredrick Evans

«In fact, it appears that Evans photographed the air between him and the architecture, as well as the light filtering through the air, rather than the architecture itself. His images are quiet, introspective, and thoroughly magical.»

– Bruce Barnbaum-

Frederick Henry Evans (1853-1943) fotograferte katedralenes arkitektur. Men ikke bare arkitekturen. Som Bruce Barnbaum sier i sitatet over – han fotograferte selve luften, atmosfæren, inne i katedralene. Godt hjulpet av røyken som kom fra stearinlys og lamper inne i kirkebyggene fikk Evans gjort selve lyset synlig når det strømmet inn gjennom middelalderbyggenes store vinduer.

«Try for a record of an emotion rather than a piece of topography.»

-Frederic Evans-

På den ene siden var Evans opptatt av «straight photography» – hverken negativet eller kopien skulle manipuleres for å løfte bildet. Det er en krevende tilnærming når man fotograferer arkitektur i bygg med dype skygger og kritthvite høylys fra store vinduer. Men Evans la listen høyt for seg selv og utviklet et fotografisk håndverk av høyeste standard.
På den andre siden var det altså ikke selve arkitekturen Evans var opptatt av – men følelsene og stemningene som de mektige kirkebyggene gav ham og andre. Det var disse stemningene han ville formidle med sine arbeider.

«A Sea of Steps» fra Wells Cathdral regnes som et av hans fremste mesterverk. Motivet har blitt så populært å kopiere at det nå skal være permanente merker i kirkegulvet etter alle fotostativene som har stått der gjennom tidene.