Morgengry over New York

new york dawn

Oppdrag New York – del II.
En av fordelen med å reise til New York fra Norge er tidsforskjellen. Når kroppen synes det er på tide å stå opp er det fremdeles veldig tidlig morgen i verdensbyen. Du har spist frokost, er klar og opplagt for verden før de fleste i millionbyen har kommet seg ut av sengen. Du kan sitte ved det store vinduet i Jersey City og se det først lyset komme over skyskraperne og se himmelen speile seg i Hudsonelven.

Det er en mektig millionby – så selvfølgelig er det noen som har skrevet dikt om morgenstund i New York. Claude McKay har skrevet dikt om morgengry i «the mighty city» – en morgenstund  som kanskje ikke har gull-i-munn.
Men jeg tror jeg forstår hva dikteren forsøker å si – jeg huske tilbake til en tidlig morgen i øde gater på vei for å finne en minibank og frokost. De hadde både bank, butikk og ikke minst en frokostkafe med varm mat og speilegg. Men det jeg husker best var den grusome kulden og kalde vinden som gikk gjennom marg og bein:

The Dawn! The Dawn! The crimson-tinted, comes
Out of the low still skies, over the hills,
Manhattan’s roofs and spires and cheerless domes!
The Dawn! My spirit to its spirit thrills.
Almost the mighty city is asleep,
No pushing crowd, no tramping, tramping feet.
But here and there a few cars groaning creep
Along, above, and underneath the street,
Bearing their strangely-ghostly burdens by,
The women and the men of garish nights,
Their eyes wine-weakened and their clothes awry,
Grotesques beneath the strong electric lights.
The shadows wane. The Dawn comes to New York.
And I go darkly-rebel to my work.

Claude McKay

Oppdrag New York

new york1
New York, Statue of Liberty – foto: Ståle Arild Grimen. 

Godt nytt år!! – hvordan skal vi få 2019 til å bli et godt fotografisk år?
Jeg tror det er en god ide å gi meg selv oppdrag og prosjekter slik at den tiden jeg har til rådighet for fotografering brukes på en konsentrert og nyttig måte.

Nå i januar har jeg gitt meg selv New York som oppdrag.
Det var ikke helt tilfeldig – like før jul kom en sårt savnet harddisk til overflaten etter lengre tids fravær. Der lå blant annet en stabel med bilder fra New York som jeg ikke rakk å jobbe så mye med etter reisen vi hadde til USA for noen få år siden.

Til dagens bilde av frihetsgudinnen hører det med en liten historie. Og kanskje et reisetips hvis du vil besøke statuen av frihetsgudinnen. Under denne turen til New York bodde vi ikke på Long Island. Etter råd fra bekjente bodde vi på andre siden av Hudson-elven – Jersey City. Fra denne siden kan man også ta båt ut til det kjente landemerket. Og fra denne siden slipper du de kilometerlange køene – hvis du står opp litt tidlig.
Etter den obligatoriske turen opp i statuen med utsikt til Manhattan skyline virket det veldig fristende å dra over til Manhattan. Så vi gjorde noe helt crazy – istedet for å gå på vår egen båt tilbake til Liberty State Park på Jersey-siden tok vi båten over til Battery Park på Manhattan. Først spurte vi en av guidene om det var lov – noen han stavet for oss at ikke var tillatt. Deretter så vi at de ikke kontrollerte hvem som gikk ombord på hvilken ferje. Så vi fulgte strømmen av turister til Manhattan og sparte oss en lang omvei.

Denne måneden er prosjektet mitt å presentere New York-bilder fra min Lost and Found harddisk. Bildene er ganske tradisjonelle turist eller ute-på-feire bilder. Men ved å jobbe systematisk med lokal kontrast og kontrast i midten av toneskalen har jeg forsøkt å få bildene til å skinne litt ekstra. Virket det?

 

Godt nytt fotoår i 2019

 

Snapseed
Foto: Ståle Arild Grimen

Nyttårsdagen har begynt å lysne og jeg vil gjerne ønske alle et godt nytt år og et godt nytt fotoår.

Her på Vestlandet har det regnet og vært stormkast i natt. Det er kanskje ikke så mange som har fått tatt de flott bildene av fyrverkeri som de ønsket seg. Men et nytt år bringer nye muligheter og på samme måte som mange andre nyttårsforsetter må bygges stein på stein krever fotografisk fremgang motivasjon, stå-på-vilje og ikke minst at man kommer seg ut og griper de nye mulighetene.

Håper det kan hjelpe med noen kloke ord på starten av det nye året.

«It is not quite satisfying to be told that growth comes in tiny increments, during long days of plain work. We prefer to think of it arriving as a series of epiphanies, each opening a door onto a world that had previously been hidden»

-John Szarkowski-

Godt nytt år og lykke til med mange dager med vanlig hardt fotografisk arbeid og kanskje en åpenbaring på en god dag!!

Det lyser i stille grender.

julevindu (1 of 1)
Julevindu. Foto: Ståle Grimen

Kan jeg få lov å ta et bilde? Jeg tar et bilde jeg!! Du er så flink til å ta bilder!!

Jeg er langt fra den første som har kommet på munnhellet om man skal ta eller gi et bilde. Nå på julaften tas det sikkert flere hundre tusen mobilbilder. Noen blir delt på sosiale medier. De aller fleste blir liggende fanget på en hard og kald disk og kommer kanskje aldri til nytte eller glede.

Så fremover håper jeg vi alle kan bli flinkere til å gi bilder – i stedet for å ta.

Sist jul begynte jeg å legge merke til den lille røde stuen som lå like ved plassen hvor vi parkerer når vi skal gå langtur med hunden vår. Til alle høytidene er de en god del over gjennomsnittet opptatt av å dekorere vinduene sine – til glede for oss som går forbi i kveldsmørket – enten det er påske- eller julehøytid.
Jeg hadde gått forbi den røde lille stuen en gode del ganger før jeg tok mot til meg – ringte på og spurte om jeg kunne gå inn i hagen deres og fotografere julevinduet. De var lette å be. Det ble en fin stund i hagen deres med kamera på stativ, fjernutløser og omhyggelig lysmåling av høylysene i vinduet.

Men det hyggeligste var noen dager senere da jeg nok en gang kunne ringe på døren – og overrekke dem et bilde i glass og ramme av julevinduet deres. Da kunne vi gi dem et bilde av det lyset de deler i stille grender.

Jeg vil gjerne takke alle som har fulgt likt og delt årets julekalender – og ønsker dere alle en fin og fredfylt julefeiring.

Vivaldi og fred på jorden.

vivaldi
Vivaldi (?) – malt av ukjent kunstner og er generelt antatt å være av Vivaldi

Lille julaften er et godt tidspunkt for å ønske hverandre god julefred. Og i forlengelsen av  det kan man ønske seg fred for oss alle – eller sagt med andre ord: et in terra pax – «og fred på jorden».

– «The most impressive choral movement of RV588 is its second, ‘Et in terra pax’,»

Antonio Vivaldi (1678 – 1741) skrev Et in terra Pax som en del av «Gloria in excelsis Deo.» En gudfryktig høysang med et sterkt ønske om fred på jorden.

De fleste kjenner Vivaldi fra hans «Fire årstider» skrevet rundt 1721 og regnet som hans store mesterverk – og kanskje uten sidestykke det mest populære og folkekjære verk innen klassisk musikk.

Et in terra pax
har en ganske annen «sound» enn «The four Seasons».  Og på samme måte som bilder er ment å skulle stå på egne ben og ikke trenge verbale forklaringer:

“The whole point of taking pictures is so that you don’t have to explain things with words.”  -Elliot Erwitt-

….. la oss ikke bruke tiden på å forklare Et in terra pax: bruk heller tiden til å lytte – god julefred: (link til YouTube her)

etinterrapax

Året gjennom Børfjord

 

 

400453_playerposter
Foto: Filmarkivet

Børfjord ligger på Sørøya i Finnmark. Stedet er fraflyttet, men har folk på besøk gjennom de korte, lyse sommermånedene. Og i 1991 kom filmen om denne nordvendte fjorden som har ansiktet mot Norskehavet – «Året gjennom Børfjord«.
Den er Norges mest prisbelønnede kortfilm. I 2002 ble den kåret til beste norske kortfilm gjennom tidene. I Frankrike ble den tatt inn på listen over historiens 100 beste kortfilmer. Morten Skallerud er regissøren og idemakeren bak filmen.

Filmen reiser gjennom Børfjord i løpet av et år – ved hjelp av timelaps. Det må ha vært litt av et prosjekt å flytte kameraet litt hver dag – sakte nok til været og årstidene skifter gjennom filmen. Og hvilket kamera de valgte!! Stort format – 70 mm film. Jeg har vært så heldig å se filmen i kinosalens mørke – på stort lerret. Det glemmer man aldri. Så må vi ikke overse musikken. Jan Garbark sin Twelve Moons ble skrevet spesielt for filmen.

Året gjennom Børfjord er en utrolig film og naturopplevelse – og et resultat av mye hardt arbeid. Den burde inspirere enhver fotograf. Det hører også med til historien at A-ha brukte den til sin musikkvideo i 2002 – Lifelines

Her kan du lese om hvordan de laget filmen.
Filmen er tilgjengelig på platekompaniet og hos IMDb – Året gjennom Børfjord.

Nikolai Astrup – vintersolverv i juninatt

priseld
Bilde: Priseld. Av Nikolai Astrup.

Det er vintersolverv og på denne mørkeste tiden av året er det få ting som er mer naturlig enn å lengte etter lyse nordiske juninetter. Men først har vi den kaldeste delen av vinteren foran oss.

Nikolai Astrup lengtet også etter varmen fra bålet og Sankthansfeiring i lyse juninetter. Men Nikolai var prestesønn og faren visste godt at bålet var en hedensk skikk som hadde lite å gjøre med feiringen av fødselen til døperen Johannes. Så Nikolai Astrup fikk ikke lov å delta i midtsommerfeiringen. Og dermed var lengselen etter bålet i natten og samværet rundt ilden risset inn i hans barndom, hans lengsel og hans senere arbeid som kunstner. Sankthansfeiringen er et av Nikolai Astrup sine mest brukte motiver.
Og den ensomme jenten med det røde skautet – som står i utkanten av lyset og ser på de andre – hun treffer vi igjen i flere av hans bilder.

«Hun måtte liksom jeg selv og mange andre børn her på Vestlandet lide under den fanatiske religiøsitet som en tid herjede blant de eldre her, alt var synd (like til det å renne på kjelke). «

Nikolai Astrup gikk sine egne veier innen malerkunsten. Med sterke farger og et oppbrudd fra noen av reglene i de klassiske landskapsmaleriene. Astrup mente at det særegne lyset på Vestlandet ikke kunne gjengis etter akademienes strenge regler for kunst.

Nå som vi er i den mørkeste delen av året passer det godt å la seg inspirere av sommernetter i Jølster –  fra en av våre mest folkekjære kunstnere.