Julekalenderen 22. desember 2019.
Mens de fleste av oss sov snudde solen denne 4. søndag i advent. Kl 05.19 i dag tidlig inntraff det årlige underet – Nordpolenes tilt nådde sitt maksimale punkt bort fra solen. Fra nå av velter vi sakte tilbake mot solen og sommeren fram til vi når sommersolverv 20. juni i året som kommer. Men først skal vi gjennomleve noen flere mørke, kalde og for oss bergensere sin del, våte vintermåneder.
Tusenvis av år tilbake i tid har vi nordboere hatt god grunn til å feire at den livgivende varmen og det livgivende lyset startet sin retur mot sommer. Selve navnet JUL – solvervsfesten – av det norrøne jolablot, overlevde innføringen av kristendommen.
Våre forfedre hadde store problemer med å finne nok for til dyrene sine gjennom vinteren – derfor ble mange dyr slaktet ved juletider – og naturlig nok ble solfesten feiret med kjøttrike måltid når tilgangen på ferskt kjøtt var stor.
Våre forfedre pyntet heller ikke juletre – men de tok med seg et stort tre hjem, fikk fyr på det og festen varte så lenge det var et tre igjen og brenne. Det kunne ta inntil 12 dager og festen varte fra vintersolverv og inn i januar.
Hvilken tid på året den historiske Jesus egentlig ble født finnes det lite informasjon om. De tidlige kristne feiret ikke Jesus sin fødsel. Det var først inn i det 4. århundre etter Kristus at kirken konstituerte hans fødsel som en helligdag. Pave Julius I valgte 25. desember som dagen for feiring av Jesu fødsel. Trolig av taktiske grunner for å alliere seg med allerede eksisterende hedenske sikker.
Juletiden var ofte også tiden da øl og vin laget i løpet av året var ferdig fermentert.
Kinn bryggerier har kombinert det beste fra hedensk tradisjon, med godt og hardt protestantisk arbeid og håndverk og samlet det på en flaske til ære for solsnu.
(vi er ikke sponset 🙂
Attentrettini 