Det var ikke svart november og havet knuste ikke mot strendene da vi stevnet med ferjen mot Fedje – og kanskje kunne skimte Tir n’a Noir der vest i havet. Men det var virkelig et sommergrønt land og øyrike vi seilte gjennom.
Havet var blikkstille. Ingen vind. Ingen bølger. Bare slake dønninger midtfjords hvor vi møter åpent hav. En stille, tidlig sommermorgen. Ro er ordet.
Å plassere sitt motiv midt i bildet er det mange som advarer mot – det er det motsatte av en dynamisk komposisjon.
Men her var jo ingen dynamikk – bare ro, symmetri og harmoni mellom himmel og hav. Så da passet det med hovedmotivet midt i bildet.
Fra Fyrsundet på Fedje kan du vandre nordover gjennom lynghei, fugleliv og hjort som våger seg fram i skumringen. Samtidig som fyrlykten på Hellisøy Fyr blir sterkere synker solen i havet, horisonten forvitrar og glir, og man forstår hvor drømmen om Tir n’a Noir kommer fra.
Attentrettini 