Things to do in Denver when you’re dead.
Det er tittelen på en film fra 1995 – og jeg må innrømme at tittelen virket beskrivende mens jeg vandret gatelangs i søvnige Kiel. I 4 timer ligger Color Line sin ferje i Kiel før returen til Norge. I disse timen forsøkte jeg forsøkte å fange byen med kamera.
Som byer flest en regntung, disig og grå dag i februar var Kiel ikke noe fruktfat av visuelle opplevelser. Hvert eneste bilde man vil ta må man leter etter. Det er en jakt etter gull blant veldig mye gråstein. Bokstavlig talt.
Samtidig kommer man ikke unna vissheten om at ett eller annet sted i Kiel – akkurat mens man går der krumbøyd mot regnet – så utspiller verdens beste bilde seg. Det gjelder bare å finne det.
Klokka ble halv to – og et kvarter før stengetid måtte vi komme oss ombord på skipet igjen før det la fra kai. Dessverre uten verdens beste bilde på minnebrikken. Ikke en gang verdens nest beste bilde hadde jeg greid å få eksponert.
Men kreativitet er visstnok akkurat som å trene. Man må gjøre det ofte for å bli bedre. Og denne onsdagen hadde jeg hatt en god fotografisk treningsøkt på fire timer.
Ved havnen i Kiel ligger et stort og veldig moderne kontorbygg. Glass, stål og betong. Veldig mye glass – sikkert til stor frustrasjon for de som jobber på innsiden. For meg ble det et av dagens motiver. En ting å gjøre med kamera i Kiel i stedt for å være død.
Attentrettini 