Samivel, eller Paul Gayet-Tancrède (1907-1992) som var hans egentlige navn ble i løpet av sin levetid en kjent poet, grafisk designer, skribent, fotograf og filmmaker – men kanskje først og fremst en tegner og maler.
Kunstnernavnet Samivel har han lånt fra en av Charles Dickens sine romanfigurer.
Han ble først kjent for sine tegninger fra de franske alpene – hvor han var en ivrig fjellmann, skiløper og klatrer. I 1948 var han med den første franske ekspedisjonen til Grønland og laget blant annet tre dokumentarfilmer fra denne reisen. Gjennom hele sitt liv var han en foregangsmann for naturvern og beskyttelsen av truede dyrearter – og brukte aktivt sin kunst i miljøvernets tjeneste.
Det var i Chamonix i 1994 at jeg først fikk øye på Samivel sine arbeider. Hans bilder – som altså ikke er fotografier – har likevel en slags fotografisk eller fotorealistisk karakter.
Det myke lyset, fra en høy blå himmel med et lett skyslør, de lyse skyggene, de vakre sporene i snøen etter skiløpere og fjellklatrere, det uberørte landskapet – alt dette korresponderte direkte med følelser og lengsler hos mange fjellvandrere.
Man kan ha en romantisk og vakker drøm om å være ute i naturen – ute i fjellet. Så møter du Samivel sine bilder – og ser at han på en prikk har tegnet og malt en slik drøm. Var han synsk? Han hadde ihvertfall evnen til å tegne og male sin egen og andres lengsel etter samhørighet med naturen.
Attentrettini 