«In fact, it appears that Evans photographed the air between him and the architecture, as well as the light filtering through the air, rather than the architecture itself. His images are quiet, introspective, and thoroughly magical.»
– Bruce Barnbaum-
Frederick Henry Evans (1853-1943) fotograferte katedralenes arkitektur. Men ikke bare arkitekturen. Som Bruce Barnbaum sier i sitatet over – han fotograferte selve luften, atmosfæren, inne i katedralene. Godt hjulpet av røyken som kom fra stearinlys og lamper inne i kirkebyggene fikk Evans gjort selve lyset synlig når det strømmet inn gjennom middelalderbyggenes store vinduer.
«Try for a record of an emotion rather than a piece of topography.»
-Frederic Evans-
På den ene siden var Evans opptatt av «straight photography» – hverken negativet eller kopien skulle manipuleres for å løfte bildet. Det er en krevende tilnærming når man fotograferer arkitektur i bygg med dype skygger og kritthvite høylys fra store vinduer. Men Evans la listen høyt for seg selv og utviklet et fotografisk håndverk av høyeste standard.
På den andre siden var det altså ikke selve arkitekturen Evans var opptatt av – men følelsene og stemningene som de mektige kirkebyggene gav ham og andre. Det var disse stemningene han ville formidle med sine arbeider.
«A Sea of Steps» fra Wells Cathdral regnes som et av hans fremste mesterverk. Motivet har blitt så populært å kopiere at det nå skal være permanente merker i kirkegulvet etter alle fotostativene som har stått der gjennom tidene.
Attentrettini 