Jay Dusard er egentlig arkitekt. Men som han selv sa: fotografiet kom og reddet han fra «architorture»
Jeg lærte bildene hans å kjenne etter en anbefaling jeg fant i «verdens beste» lærebok om fotografering, nemlig «The Art of Photography» av Bruce Barnbaum. Barnbaum er nok blant verdens fremste mørkeromsmestere innen det analoge sort-hvitt bildet. Og det var Barnbaum som beskrev Jay Dusard som mellomtonenes ultimate mester.
Mellom sort og hvitt i et fotografi er det mange nyanser av grått. I dag forsøker mange fotografer å lage slående bilder ved å satse mest på sort og hvitt – bilder med høy kontrast. Men den virkelige kunsten er å få mellomtonene til å skinne som sølv. Å tørre å la gråtonene bære bildet.
Se på hesten i bildet over – så forstår du gjerne hva jeg mener. Hesten er ikke hvit eller sort med høy kontrast. Likevel skinner hesten nesten som sølv – Jay Dusard har satt sin ære i å få disse tonene som ikke er helt hvite og ikke helt sorte til å vibrere – løfte dem til det bærende element i bildet.
I 1983 utga Jay Dusard boka: The North American Cowboy: A Portrait. Boken har vunnet en rekke priser og bildet jeg har valgt ut i dag er bokas forsidebilde. Den er blant annet tilgjengelig på eBay.
Attentrettini 