I en storkiosk i Kiel kom jeg over fotomagasinet GUP. De hadde en kort presentasjon av den belgiske fotografen Stephan Vanfleteren. Det som først lokket meg inn i bildene hans var de sterke og slående portrettene av surfere. Han har reist verden rundt og møtt «SURFTRIBE» som prosjektet hans heter. Surfere – både stjernene og de lokale entusiastene, både unge og gamle. Både de vakre og de som ikke blir presentert på de glamorøse førstesidene.
De er alle sammen i trygg avstand fra stranden og sjøen når Vanfleteren portretterer dem – alle etter samme mal. Enkle, direkte og kraftfulle bilder – de har sjelden med seg noe mer enn surfebrettet – borsett fra en tydelig ro i bildet.
Surfebildene er fantastiske og han har samlet dem i boka «SURFTRIBE» som burde ligge under mange juletre i år.
Men det var ikke blant surfebildene jeg ville velge et bilde for å presentere Stephan Vanfleteren. 5. oktober i år kjøret jeg gjennom det åpne og forblåste landskapet i Gulen på Vestlandet. På bilradioen gikk NRK P2 og utdypet historien om årets fredsprisvinnere Nadia Murad og Denis Mukwege. Historiene deres og hva de selv har gjennomlevd – men mest av alt – hva de har gjort for sine medmennesker – gjorde inntrykk.
Det var blant Vanfleteren’s portretter fra Congo jeg fant bildet av Denis Mukwege.
I forbindelse med feiringen av uavhengighet for den Demokratiske Republikken Kongo fotograferte Vanfleteren rundt femti forskjellige representanter for landet – deriblant legen Denis Mukwege.
Ta deg tid til å se på bildene – Congo Portfolio.
Attentrettini 