Det heter sort-hvitt fotografering. Men for Paul Hart er det de langsomme, poetiske og udramatiske gråtonene som perfeksjoneres. Og som inspirerer. Hvordan kan noe så kjedelig som den tåkelagte britiske landsbygda – totalt uten liv og bevegelse – bli så vakker?
Mange fotografer ville gitt etter for den manglende dramatikken og heller forsøkt å skape den selv. Lagt på kraftig med kontrast eller andre effekter.
Men Paul Hart er tro mot sitt konsept, utvikler gråtonene så langt han kan og ikke minst bruker han tåken til å isolere hverdagslige former til de blir tydelige og klare.
Linjene er rette. Horisonten er i midten. Hovedmotivet som tar oss ut av et fullstendig tomt landskap er ofte sentrert.
Komposisjonen inneholder ofte linjer som gir dybde til det som ellers ville vært flatt og to-dimensjonalt.
Det er krevende å sette ord på hvorfor man faller for bestemte bilder – det er krevende å beskrive hva det er ved Paul Hart sitt arbeid som gjør at jeg stadig vender tilbake til hans minimalistiske fotografier. Det må være hans evne til å gi gråtonene liv og sterk form.
Attentrettini 