Når man har vært lenge på reise er det ofte godt å komme hjem. Første gang jeg så bildene til Leonard Misonne (1870-1943) gav det samme gode opplevelse som å komme hjem. Som å møte igjen noen man kjenner godt, men ikke har sett på lenge.
På sine lange vandringer i det belgiske landskapet brukte Misonne regnet, tåken, morgendisen og den lave solen til å skape sine myke, diffuse og maleriske fotografier. I en tid da mange fotografer begynte å omfavne fotografiets realistiske kvalitet holdt Leonard Misonne fast ved forsøket på å forene kameraets og maleriets kvaliteter.
I mange av bildene hans er det mennesker i landskapet, landsbyene eller gatene. Men bildene hans handler sjelden om menneskene. Bildene handler om lyset og lysets magi, himmelen og stemningen han forsøker å fange. Menneskene er i første rekke figurer i landskapet.
Misonne skulle egentlig bli gruveingeniør. Vi bør alle være glad for at han heller valgte tegning med lys framfor gruvene mørke.
Attentrettini 